Når man sitter i skitten til oppover halsen, er det på tide å kutte ut. Slippe alt, finne jenta si og ta fatt på drømmen om det rolige livet. Carl F. Vang må bare gjennomføre det siste, store opplegget – ta imot en last ute i fjorden en stormnatt, gjøre opp med visse personer og samtidig styre klar av fienden. Og så…
Dette var Ambjørnsens gjennombruddsroman, og boka ble av mange ansett for å være dypt kontroversiell da den kom. Den omtaler narkotikabruk i ganske detaljerte former, men istedenfor å kun reise pekefingeren førsøkte Ambjørnsen å legge seeg på en mer nøktern linje. Døm selv om han lykkes i det.
I dag er den nok ikke boka like kontroversiell – i alle fall ikke på samme måte. Og det viktigste er uansett at boka fortjener faktisk å leses for det den er – en uhyre god spenningsroman og et samtidsdokument snarere som en reklameplakat for narkotika. Ærlig og rått, full av beksvart humor og ironi får vi historien fra storbyens underverden – et lite trivelig sted der selvjustisen er brutal og absolutt men ikke uten lys og hjertevarme.
Litteratur til særemne? 